- Livet vårt er vel ikkje meir verdt enn deira

«Redningsskøyta gikk rundt to ganger. Mannskapet fikk beskjed om å hoppe i sjøen for å bli plukket opp av redningshelikopteret». Det var dramatisk kvelden 29. september 2016 da redningsskøyta og Sea Kingen ble utkalt etter meldingen om at to personer ble tatt av bølgene ved Borhaug ved Farsund.

Situasjonen ble relativt snart avklart og personen som falt i sjøen ble raskt berget på land og videre til sykehus. Det viste seg at det var en person i sjøen, - og ikke to som først meldt. Dessverre døde vedkommende neste dag.

På vei ut av området fikk redningsskøyta Ægir en brottsjø og ble slått rundt to ganger. Bare de som har opplevd det, kan forestille seg hva det innebærer når alt som ikke er sveist eller boltet fast blir kastet rundt sammen med mannskapet. Tunge brannslukningsapparater, redningsutstyr, klær, radioer, bøker, permer – alt raser rundt for til slutt å havne i en enste lapskaus. Ut av dette skal det handles rasjonelt. Nødmelding skal sendes og redningsdrakter finnes frem og tas på. En av mannskapet var skadet og trengte hjelp av de andre. Det er i slike situasjoner erfaring og trening virkelig blir satt på prøve, - og ja, - det gikk bra.

Ægir havnet etter hvert høyt og tørt i fjæra. Hendelsen har vært omtalt både i aviser og fjernsyn, uten at det som ble formidlet representerer stor journalistikk. Størst oppslag fikk bonden som ble skikkelig grinete fordi selskapet som skulle berge Ægir, kjørte over hans grunn og på hans vei med traktorer og annet utstyr, - uten å spørre om lov.

Redningsselskapet er 125 år. Ved Hamningberg vest for Vardø berget R/S 1 Colin Archer trettiseks mennesker i en forrykende snøstorm i 20. mai 1894. Det var starten. Mange redningsdåder har det blitt opp gjennom årene. Gang på gang har folkene om bord vist at de har viljen til å sette sine egne liv på spill for å berge andre.»

Dette er et utdrag fra Ottar Aare sin faste spalte «Hva hvis….» i Skipsrevyen. Du kan lese resten av artikkelen i utgave 7 som snart er ute hos våre abonnenter. - Asle B. Strønen, redaktør