Rekordsøkning til maritime fag
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Årets søkertall til høyere utdanning viser rekordsøkning til maritime fag. 607 hadde maritim utdanning som førstevalg, som er en økning på 13 prosent fra i fjor. – Dette er svært gledelig og viser at en maritim karriere er attraktivt for norsk ungdom, sier Jørn Sund-Henriksen, kompetansedirektør i Norges Rederiforbund.
Søkertallene til maritime fag har steget jevnt de siste årene og årets samordnet opptak bekrefter trenden. De maritime fagene i høyere utdanning er én av tre nivåer det er mulig å utdanne seg til skipsarbeider og utgjør, sammen med fagskolene, offisersutdanningen.
– Rekrutteringen til skipsarbeideryrket må sees under ett for både videregående, fagskole og høyere utdanning. Vi ser en gledelig økning i søkningen til alle tre nivåene, og gleder oss over at dette bekreftes av søkertallene til høyere utdanning, sier Sund-Henriksen.
Etter en treårig bachelor i maritime fag skal studentene ut på skip som kadetter før de får utløst sine maritime sertifikater. Det betyr at utdanningen i realiteten ikke er ferdig før de har gjennomført kadettiden sin hos et rederi.
– Næringen tok inn rekordmange kadetter i 2013. Samtidig er inntaket av studenter og elever i dag for stort i forhold til antallet kadettplasser i næringen. Det er begrensninger på hvor mange opplæringsstillinger det er forsvarlig å ha på et skip. Samtidig som vi gleder oss over høy søkning, må vi be institusjonene om å ikke ta inn flere studenter enn det som er bærekraftig med hensyn til antallet opplæringsstillinger i næringen, sier Sund-Henriksen.
Teknologistudier
Den norske maritime klyngen er svært innovativ og teknologitung, og har derfor et stort behov for teknologer. Det er derfor litt bekymringsverdig at søkningen til både ingeniør og sivilingeniørstudiene har en moderat nedgang.
– Det er også i år veldig høy søkning til teknologistudier, og det var kanskje urealistisk at fjorårets rekordtall skulle holde i år også. Men vi er opptatt av ingeniørmangelen i Norge og vil fortsette arbeidet med å få opp søkningen til disse studiene.
Teknologistudiene i Norge er underfinansiert i dagens finansieringsmodell for høyere utdanning og trenger et løft i Kunnskapsdepartementets gjennomgang av finansieringsmodell.
– Det er klart at utstyrssituasjonen, laboratoriumskapasitet og andre faktorer som påvirkes av finansieringsmodellen bidrar til hvor attraktivt studiet oppfattes. Vi opplever at kunnskapsministeren har en forståelse for denne problemstillingen, og følger opp de gode tiltakene i inneværende statsbudsjett også neste år, avslutter Sund-Henriksen.
