NOR og NIS – Bedre stykkevis og delt – ikke fullt og helt

NOR og NIS

Bedre stykkevis og delt – ikke fullt og helt

Regjeringens maritime strategimelding sier:

“Regjeringen vil myke opp fartsområde-begrensningene for NIS-skip fordi skip under alle andre lands registre kan frakte last og passasjerer mellom norske havner, mens NIS-skip er de eneste som ikke har denne adgangen”.

.. og opplyser videre:

“NIS-skip har begrensninger for hvor de kan seile (fartsområde). Skip registrert i NOR kan frakte last og passasjerer mellom norske havner. Det samme gjelder også for skip under alle andre lands registre. NIS-skip er de eneste som ikke har denne adgangen.

En stadig økende del av norsk kystfart skjer med skip registrert utenfor Norge, og andelen utgjør nå om lag 2/3”.

So far, so good – men så kommer:

“Et hovedhensyn, særlig for arbeidstakerorganisasjonene, har vært å unngå løsninger som vil stimulere til omflagging fra NOR til NIS-registeret både i kystfart og offshore.”

Hva så med fine ord i strategimeldingen som “For å styrke konkurranseevnen til NIS-registeret foreslår utvalget en rekke tiltak knyttet til service, brukervennlighet, markedsføring samt reduksjon av nasjonale særkrav”?

Men som om dette ikke spiller noen rolle, fortsetter strategimeldingen:

“Regjeringen vil foreta en oppmyking i gjeldende fartsområdebegrensninger for NIS skip. Dette innebærer at NIS-skip i kystfart og konstruksjonsskip i NIS gis adgang inntil tre måneders sammenhengende operasjon i norske farvann”.

Dermed synes problemet løst, eller …

Men hva betyr så dette?

Skipsrevyen har ikke sett noen kommentere “3-måneders” løsningen, men antar at rederiene tenker sitt.

Hvordan skal det praktiseres? Man ser stadig OSV’er sluttet for korte oppdrag der befrakteren har flere opsjoner. Det kan tenkes at “3 måneder” overskrides ved erklæring av opsjoner i avtalen mellom rederi og befrakter. Hva da?

Etter 3 måneder i norsk farvann må så fartøyet ut av denne sektoren. Etter hvor lang tid kan skipet returnere? Holder det med en avstikker over til britisk sektor for deretter å fortsette kontrakten i norsk farvann? Sikkert ikke – men hvordan blir så regelverket?

I en pragmatisk verden ønsker ikke en befrakter å vikle seg inn i særnorsk regelverk, og vil naturligvis velge et skip med et flagg som ikke kan by på begrensningsproblemer. Sagt med andre ord, NIS skip vil få store problemer med å konkurrere. Lyder ordren på beskjeftigelse for lenger periode enn 3 måneder, kan NIS flagg skip bare glemme å gi bud.

Kystfart

Den foreslåtte tidsbegrensningen vil ekskludere NIS flagg fra kontraktsfart mellom norske havner og vil begrense rederiets fleksibilitet. Det enkelte rederi vil se på sine behov og velge deretter. Men spørsmålet er om denne “oppmykingen” egentlig har noen verdi.

30 år etter innføringen av NIS registeret har man altså i praksis ikke kommet særlig lenger i dilemmaet NOR/NIS. Det er utvilsomt de mange nye OSV’ene som har reddet NOR fra en sikker undergang. (Ref.: Nedgang i handelsflåten artikkelen 26. mars 2015).

Positiv

Rederiforbundet synes positiv til regjeringens strategiplan:

“The strategy takes a broad approach and forms a solid foundation which should allow Norway to maintain our leading position, even in challenging times,” says Sturla Henriksen, CEO of the Norwegian Shipowners’ Association.

Det vil imidlertid være mer interessant å vite hva rederiene mener om “oppmykingen”.

zachs@skipsrevyen.no