Fra vei til sjø: Kystverkets rolle i gjennomføringen av Nasjonal transportplan

– 80 prosent av Norges befolkning bor mindre enn ti kilometer fra kysten. Kystverket har en visjon om at Norge skal ha verdens sikreste og reneste kyst. Vi gleder oss til å være med på ytterligere å effektivisere og utvide kysttrafikken i Norge etter Stortingets retningslinjer, sa kystdirektør Kirsti Slotsvik i sin innledning på sitt møte med pressen i Oslo.

Pressemøtet var satt opp for å få sjøtransport og sjøsikkerhet frem i søkelyset i forbindelse med Nasjonal Transportplan NTP for perioden 2014 til 2023.

Sjøtransport på dagsorden

– Med vår langstrakte kyst er skipsfart og havneanlegg noe som berører store deler av Norges befolkning. Og jeg må si jeg er forbauset over at sjøtransport og sjøsikkerhet ikke har fått en bredere plass i debatten om NTP. Det er blitt mye snakk om vei og jernbane, og mindre om den viktige sjøtransporten, mener kystdirektøren.

Slotsvik påpeker at sjøtransport er effektivt, sikkert og ikke minst miljøvennlig, og hun mener at området fortjener å være høyere opp i den offentlige debatten.

– Også fordi vi vet at veksten i godstransporten i NTP perioden vil bli svært stor, forklarer hun.

19,3 milliarder kroner

I NTP er det satt av 19,3 milliarder kroner til effektivisering av sjøtransporten i Norge. Dette inkluderer vel tre milliarder kroner som er øremerket for å bedre forholdene for godstransport, både i havnene og for transportørene.

– Dette er mye penger, og Kystverket er godt fornøyd med summene som er bevilget. Vi skal få gjort veldig mye godt arbeid for disse pengene, og vi er en etat som ikke har grunn til å klage over for få ressurser, sier kystdirektøren

På pressemøtet konkretiserte Kirsti Slotsvik hva skal Kystverket skal bruke ressurser og penger på.

– Det er to meget viktige ting som står i fokus: Få mer godstransport fra vei og over på sjø, og ytterligere bedre sikkerheten til sjøs, innledet hun med.

– Dette skal vi gjøre ved blant annet å oppgradere havne- og transportnettverket langs kysten. Det betyr at vi må få til et tettere samarbeid mellom ulike havner. Det kan igjen føre til at enkelte små og mellomstore havner kan miste en del av den trafikken de har i dag.

Hensikten med dette er å skape effektive og robuste havner som kan håndtere store godsmengder.

Kystverket skal investere tungt i infrastruktur, blant annet ved å lage innseilinger for større skip og bidra til bedre veier til stamnetthavnene.

I tillegg skal det investeres 2,6 milliarder kroner for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fyr og andre tekniske innretninger.

Også den planlagte byggingen av Stad Skipstunnel i NTP-perioden ble trukket frem.

Verdiskaping vs. distriktspolitikk

Kystdirektøren er tydelig på at dersom man skal oppnå de ambisiøse målene innen sjøtransport i NTP-perioden, må verdiskapning gå foran den rene distriktspolitikken. Hun sier at Kystverkets oppgave er å bidra til at transportsystemet langs hele kysten blir så effektivt og rasjonelt som mulig.

– I det legger jeg at vi må bruke penger og innsats der det er livskraftig industri, og der havnene er et viktig knutepunkt som binder alle transportformene sammen, understreker hun.

Et eksempel hun viser til å stimulere til økt havnesamarbeid. Dette er det allerede resultater av både i Trondheimsfjorden og i Oslofjorden - der en rekke kommuner har gått sammen om havnesamarbeid.

– Det er ikke til å komme bort fra at de store tunge investeringene må komme i våre største havner.

Vi vil derfor prioritere Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, og Tromsø. Vi ser i dag blant annet at de største cruiseskipene ikke kan anløpe Bergen fordi Askøybroa er for lav å seile under. Dette må vi gjøre noe med, for slik kan vi ikke ha det i kystnasjonen Norge.

Reduserer kostnader

Kystverket har i NTP fått øremerket vel tre milliarder kroner til ulike infrastrukturtiltak på land, og til økt effektivisering. Dette er nytt

– Sammen med Fiskeri- og kystdepartementet vil vi nå utforme konkrete virkemidler som skal bidra til å redusere kostnadene for godstransportørene og rederiene langs kysten. Dette vil bli gjennomført med direkte økonomisk støtte, forklarer Slotsvik.

Målet med disse støtteordningene er at den største veksten i godstransporten fremover skal skje til sjøs. Kystverket har i tillegg stort fokus på å få ned avgiftsnivået for skipsfarten. I løpet av de siste årene er både kystgebyret og årsavgift for havnesikkerhet fjernet.

Dersom anbefalingen i den offentlige utredningen som har behandlet lostjenesten blir vedtatt, ligger det vider an til ytterligere kostnadsreduksjoner.

Sammen med Vegvesenet vil Kystverket også se det som en prioritert oppgave å sørge for gode veier frem til havnene.

Motorvei til sjøs

– Veldig enkelt kan vi si at Kystverket ønsker å være med på å bygge motorveier til sjøs, slik at sjøtransport kan bli den dominerende transportformen for store godsmengder over lange strekninger, sier kystdirektøren.

Som utdyper dette med å vise til at Kystverket blant annet skal bygge nye navigasjonsinnretninger som er bedre tilpasset seilingsrutene og trafikken, utformer skipsleia etter moderne regler og forenkle informasjon fra fartøyene til myndighetene.

Oslo havn

Ettersom pressemøtet ble holdt i Oslo, brukte Kirsti Slotsvik litt ekstra tid på Oslo havn. Oslo havn har over 4600 skipsanløp hvert år, det blir fraktet 5,6 millioner tonn gods over havnen og 2,5 millioner passasjerer kommer via havnen årlig. Hun viste til at Oslo er Norges største og viktigste havn. Den er Norges sentrale havn, der en stor del av forbruksvarene til Norges befolkning kommer inn.

– Vi kommer i neste perioden av NTP til å legge ned betydelige ressurser både i utbedring av innseilingen til Oslo, og til å støtte utviklingen i selve havnen i et tett og nært samarbeid med de kommunale myndighetene i byen. Sammen skal vi legge til rette for økt godstransport, og ikke minst økt antall cruiseskipsanløp til Oslo, forklarer hun.

Med de planene som er vedtatt vil kapasiteten for håndtering av containere øke fra dagens antall på 200.000 til opp mot 300.000. Det vil si en økning på 50 prosent.

Sikkerhet til sjøs ivaretas

Kystdirektøren var tydelig på at ikke noe av det vi gjør når det gjelder effektivisering og utbygging skal imidlertid gå på bekostning av sikkerheten til sjøs.

– Et fortsatt meget høyt sikkerhetsnivå er helt avgjørende for at vi skal nå målene våre om økt godstrafikk til sjøs. Sikkerheten til sjøs og i havnene vil alltid stå i fokus for Kystverket, presiserer hun.

Sikkerhet i havnene

Avslutningsvis omtalte Slotsvik Kystverkets arbeid med havnesikring.

– For oss har dette arbeidet blitt enda viktigere etter det som skjedde 22. juli for to år siden. Vi jobber kontinuerlig med disse spørsmålene, og har selvfølgelig tett kontakt med andre relevante etater i dette arbeidet. Vi har et helt klart mål om at det ikke skal forekomme handlinger som kan skade norske havner eller skip som anløper disse havnene.

Kystverkets har til hver tid ansvaret for å vurdere heving av sikkerhetsnivået i norske havner dersom trusselnivået endres.

Etter 22. juli har Kystverket utviklet et effektivt varslingssystem for varsling av sikkerhetshendelser, blant annet en døgnbemannet varslingstelefon. Videre er det tatt initiativ til å etablere et samarbeid med de lokale politidistriktene i Kystverkets regioner. Dette innebærer blant annet en avklaring av roller og ansvar ved konkrete hendelser.

– I tillegg har vi full fokus på at alle våre ansatte og de ansatte i havnene har en god sikkerhetsforståelse, avsluttet kystdirektør Kirsti Slotsvik