Miljøregler for polare farvann i havn

Nå er siste brikken i polarkoden på plass. I dag vedtar FN sjøfartsorganisasjons de nye reglene, tilpasset forholdene i polare farvann.

Norge har stått spissen for å få på plass internasjonale regler for trygg og bærekraftig skipsfart rundt polene. Nå er vi i havn. I dag ble miljødelen av polarkoden og endringene som gjør de bindende vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).

– Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig utvikling av nordområdene. Det er viktig at både sikkerhetsdelen og miljødelen av Polarkoden nå er vedtatt, sier næringsminister Monica Mæland (H).

Isen rundt polene smelter. Det gir nye muligheter for næringslivet. Samtidig vil økt skipstrafikk kunne utgjøre en risiko for det sårbare miljøet i området. Ekstreme værforhold, mørketid og islagte farvann er en konstant utfordring. Dette gjelder både for sikkerheten for skip, personer om bord, men også for miljøet.

Nå når Polarkoden trer i kraft betyr det strengere miljøkrav til skip i Arktis og Antarktis. Miljødelen av koden inneholder blant annet et totalforbud mot å slippe ut olje og skadelige stoffer. Sikkerhetsdelen ble vedtatt i november i fjor.

– Det er et viktig skritt på veien for å sikre bærekraftig skipsfart i polare farvann. Polarkoden gjelder for alle skip som skal ferdes i Arktis og Antarktis, sier Mæland.

De nye reglene trer i kraft 1. januar 2017.

Fakta om polarkoden

Utviklingen av bindende regler for skip som opererer i Arktis og Antarktis ble satt på IMOs agenda i 2009, etter forslag fra Danmark, Norge og USA.

Norge har ledet arbeid med Polarkoden i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).

Koden er todelt, og består av en sikkerhetsdel og en miljødel.

Polarkoden gjelder for Antarktis og Arktis. For Norge betyr dette at områdene rundt Svalbard og Bjørnøya er omfattet av koden.

Reglene håndheves av hver enkelt flaggstat.

I tillegg vil Norge kunne kontrollere andre lands skip når de ankommer norske havner (havnestatskontroll).

De nye reglene trer i kraft 1. januar 2017.