Norsk skipsfart: Verdens femte største flåte målt i verdi

Det er vekst å spore for norsk rederinæring.

* Den norskkontrollerte utenriksflåten vokser.

* Den norskkontrollerte riggflåten holder seg på et stabilt nivå, men riggselskapene posisjonerer seg for vekst..

* Det er økning i ordremassen.

* Norge har verdens femte største flåte målt etter verdi.

Dette er noen av konklusjonene i Norges Rederiforbunds konjunkturrapport 2014 som legges frem mandag 31. mars i Oslo.

Toppsjefen i Norges Rederiforbund fastslår at verdiskapningen i norsk maritim sektor har doblet seg over de siste 10 årene, og at skipsfarten i dag alene skaper større verdier enn summen av hele den maritime sektoren for ti år siden. Ifølge Sturla Henriksen har norske rederier også en av verdens største ordremasser for nye skip.

– Da er det pussig at altfor mange faktisk likevel ikke er klar over at næringen kanskje står sterkere enn noen gang tidligere, sier Sturla Henriksen. – Vårt lille land er en maritim stormakt, og vi har styrket oss etter finanskrisen, fastslår han.

Han peker på at hele 105.000 personer nå har sin daglige arbeidsplass i den maritime klyngen her hjemme. Verdiskapningen disse bidrar med er blant de høyeste i landet. Årlig skapes det inntekter for 160 milliarder kroner til det norske samfunnet fra maritim virksomhet. Hver dag har nær 1600 fartøyer kontrollert fra Norge, operasjoner over hele verden.

Sturla Henriksen trekker frem noen av oppgavene den flåten av skip og boreenheter utfører, alt fra transport av biler, kjølevarer og kjemikalier mellom Asia og Amerika, til nærskipsfart i Europa og avanserte offshore-operasjoner så vel i havet utenfor Norge, i Arktis, Afrika, Østen og det sørlige Amerika.

Han opplyser at i dag er halvparten av den norske flåten engasjert i transport av varer og personer, mens den andre halvparten arbeider med utvinning av gass og olje over hele verden. Ikke bare opererer enheter på havet, men også med avansert undervannsaktivitet.

Vil ha flere skip under norsk flagg

Sturla Henriksen og Norges Rederiforbund vil svært gjerne at NIS-flåten øker, men det er det motsatte som skjer. Norsk-kontrollert utenriksflåte har økt, mens NIS-registeret har fått en redusert flåte å ta hånd om. For snart 10 år siden seilte nær 60 prosent av flåten under norsk flagg. Andelen i fjor var 44 prosent av samlet norsk-kontrollert flåte, mens basert på dødvekt-tonnasjen var andelen 48 prosent.

Sturla Henriksen har merket seg at det danske internasjonale skipsregisteret DIS nå faktisk har flere skip registrert enn NIS. Et eksempel på norskeide skip under dansk flagg er de to gassdrevne super cruisefergene MS «Bergensfjord» og MS «Stavangerfjord» som seiler daglig mellom Bergen/Stavanger og Hirtshals, og mellom Langesund og Hirtshals.

– Et konkurransedyktig skipsregister og norsk flagg er viktige elementer for å vedlikeholde vår posisjon og identitet som stormakt på havet. Det gir innflytelse i internasjonale fora hvor fremtidens krav og rammebetingelser for skipsfarten bestemmes. Norsk Internasjonalt Skipsregister har posisjonert seg som et internasjonalt kvalitetsregister. Det er også viktig at NIS-registrerte skip kan seile mellom norske havner og mellom sokkelen og norsk havn, slik skip under alle andre flagg kan gjøre, poengterer Sturla Henriksen.

Han tar også til orde for en bedre og mer fremtidsrettet nettolønnsordning for å sikre norske sjøfolk jobber. – I dag er ordningen ikke lenger konkurransedyktig, fastslår han.

Slåss om skipene

Sturla Henriksen peker på at det er stor rift blant verdens skipsregistre om å sikre seg flest mulig skip. – Det er derfor viktig å sikre at Norge fortsatt skal være et attraktivt vertsland.

Henriksen finner det gledelig at gjennomsnittsalderen for norske skip har gått sterkt ned. Siden 2007 har snittalderen på flåten blitt redusert med tre år. Det må sees i sammenheng med en omfattende flåtefornyelse. Særlig har snittalderen for NOR-skip blitt redusert. Dette på grunn offshore-flåten som i dag er verdens mest moderne og avanserte.

Fortsatt vekst

En undersøkelse Rederiforbundet har foretatt blant medlemsrederiene, viser at det hersker optimisme blant norske skipsredere. Syv av 10 rederier forventer vekst i omsetningen i 2014. Samlet forventes en vekst på seks prosent, men det er vesentlige forskjeller i anslagene mellom de ulike rederisegmentene.

Offshore-rederiene innen service har fortsatt høyest forventninger med ni prosent vekst. Riggdelen av offshore-rederiene forventer kun to prosent vekst, mot 14 prosent i fjorårets undersøkelse. Rederier som driver i oversjøisk fart (deepsea-rederiene) forventer seks prosent vekst. Det er en pen økning fra et nærmest flatt resultat i 2013.

Over 70 prosent av rederiene forventer bedre økonomiske resultater, mens 20 prosent tror på uforandret driftsresultat. Offshore service-rederiene er de mest optimistiske, mens offshore-entreprenørene er de minst optimistiske. Nærskipsfartsrederne forventer økt vekst i 2014 i forhold til 2013.

Kina viktig

Selv om det går trått i store deler av Europa og USA, skjuler gjennomsnittet betydelig høyere vekst blant annet i Kina, India og deler av Afrika. I rapporten pekes det på at Kina fra 1998 til 2008 sto bak 60 prosent av verdens sjøtransport.

I 2008 gikk Kina forbi USA og ble verdens største industri-produsent, foran Tyskland og USA. Men USA har fortsatt verdens største økonomi og en fjerdedel av verdenshandelen. USA er stort sett selvforsynt med de fleste råvarer. Et viktig unntak har vært olje og gass.

Rapporten tar også for seg blant annet India, Brasil, Australia, og Russland. Arktis og nordområdene får også sin plass i konjunkturrapporten. Det pekes på at aktiviteten knyttet til Arktis kan gi nye muligheter for norsk næringsliv.

Når det gjelder den norske handelsflåten dveler Norges Rederiforbund ved de tradisjonelle skipsfartsmarkedene som tank og tørrbulk. Her har det vært en tilbakegang i flåten. Samtidig har den norske offshore-flåten vokst med over 60 prosent det siste tiåret. Den er verdens mest moderne og den nest største. Bare USA har en større offshore-flåte.

Andre markeder som er store i internasjonal sammenheng er kjemikalietransport og roll-on/roll-off. Disse markedene har også hatt en vekst i denne perioden.