Internasjonal skipsfart må rapportere klimagassutslipp
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har godkjent et forslag fra Norge, USA, Japan og Marshalløyene om bindene krav til rapportering av utslipp av klimagasser fra internasjonal skipsfart.
Forslaget fra de fire landene ble sendt inn til FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) i vinter og ble behandlet i IMOs miljøkomite (MEPC 69) i denne uken. Komiteen godkjente forslaget med konsensus..
- Det er avgjørende at alle bidrar til å kutte utslipp, og skipsfarten er intet unntak. Forslaget fra Norge, USA, Japan og Marshalløyene var avgjørende for å få dette positive forhandlingsresultatet i denne uken, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Viktig steg
Kravene betyr at hvert skip i internasjonal skipsfart må rapportere til sin flaggstat om sitt drivstofforbruk, hvilken type drivstoff som er brukt, installert motorkraft, lastekapasitet, utseilt distanse og antall timer skipet har vært i operasjon.
Flaggstaten må rapportere denne informasjonen til en internasjonal database, som skal etableres av IMO.
Trer i kraft i 2018
Alle skip må i sine energieffektivitetsplaner, som også er et IMO-krav, inkludere skipets metode for å kunne rapportere riktige data. Skipets rapportering skal verifiseres av sjøfartsmyndighetene, og skip må ha dokumentasjon om bord at data er rapportert.
Kravene vil tre i kraft i februar 2018.
Fakta om MARPOL og IMO
- MARPOL-konvensjonen er den viktigste miljøkonvensjonen for internasjonal skipsfart. Konvensjonen er global og gjelder for alle skip.
- Landene godkjente på mandag å ferdigstille de konkrete regelforslagene fra Norge, USA, Marshalløyene og Japan.
- Landene har i plenum godkjent utkast til nye regler og regelendringer, og ber IMOs generalsekretær sirkulere regelendringene for endelig fastsettelse på neste møte.
- Den formelle gangen videre et at IMO nå kan fastsette disse kravene som en endring til Vedlegg VI til MARPOL-konvensjonen på førstkommende møte i IMOs miljøkomite (MEPC 70) i oktober 2016.
- Fastsettelse av nye regler i en konvensjon må sirkuleres seks måneder før fastsettelse. Det at landene har godkjent dette ved konsensus, betyr også at man har en tilnærmet garanti for at reglene vil bli endelig fastsatt på kommende møte.
- IMOs krav inneholder ingen differensiering mellom land, noe som gjør forhandlingene om klimakrav annerledes enn forhandlinger under klimakonvensjonen. Kilde: Regjeringen.no