Nye klassekrav fra DNV: Vindmølleskip kan bygges enklere
Hittil har serviceskip til vindmølleindustrien blitt bygget etter HSC-koden, altså etter de samme kravene som stilles til hurtigbåter for vanlig passasjertrafikk. Men vindmøllebåtene frakter ikke som hurtigbåtene alt fra barn til gamle personer i rullestol, bare servicepersonell med sikkerhetskurs og personlig sikkerhetsutstyr. Det har derfor vært litt “overkill” med HSC-krav, og båtene er blitt unødvendig dyre. Men nå har Det Norske Veritas kommet med nye klassekrav som er tilpasset vindmøllebransjens behov.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I løpet av de neste åtte årene vil det i Europa være installert ca. 10.000 vindmøller til havs. Ett skip kan betjene ca. 30 turbiner med jevnlig vedlikehold. Under installasjon og utprøving er behovet dobbelt så stort, altså 15 vindmøller pr. fartøy. En KPMG-studie mener at det blir behov for mellom 130 og 160 servicefartøyer i årene som kommer.
Todelte klassekrav
Det Norske Veritas har jobbet tett med verft, vindmølleeiere, skipsoperatører og myndigheter siden høsten 2010 med krav til offshore serviceskip. I januar i fjor ble de første tentative kravene lansert. Erfaring og tilbakemeldinger har medført at klassekravene deles i to: Båter mindre enn 24 meters lengde og maks 12 passasjerer, og fartøyer med plass til å frakte opp til 60 personer.
¬– Problemet var at det ikke fantes egne klassekrav tilpasset bransjens behov, sier Ian Edwards i DNVs avdeling for godkjenning av skrog og strukturer til Teknisk Ukeblad. Derfor har DNV tatt tak i dette sammen med bransjen. DNV er først ute og har nå klasset 30 fartøyer, noen er i bruk allerede, resten under bygging.
For den største båtgruppen er klassekravene konsentrert om skrog og stabilitet, mens sikkerhets- og andre krav over skrog er overlatt til de nasjonale sertifikatutstederne. Dermed åpnes det for regionale eller nasjonale lempninger på krav.
Egen IMO-kode
Tyske sjøfartsmyndigheter vil ha internasjonale endringer på klassene. De har tatt initiativ overfor den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO om å innføre en ny kode som dekker vindkraft serviceskip. Da vil det bli tillatt med enkle skip som kan frakte et større antall vedlikeholdsarbeidere og teknikere. Men DNV tror at det vil ta tid før en slik kode er vedtatt.
DNV opplever stor interesse for klassekravene. Revisjonen som nå lanseres, er et resultat av erfaringene etter ett år. Todelingen er et resultat av tilbakemeldingene og markedets behov.
– Vi har også justert kravet om to separate maskinrom. Fartøyene skal ha to separate fremdriftssystemer slik at skipet kan manøvreres og komme trygt til havn om en motor, propell eller vannjet svikter. Men vi så at det var unødvendig å kreve to separate maskinrom, bare to separate systemer for å sikre redundans, sier Edwards til Teknisk Ukeblad.
Han regner med at de i løpet av det kommende året vil få noen flere forslag til endringer slik at permanente klassekrav kan utstedes fra januar 2013.
Markedet for vindkraft serviceskip er i kraftig vekst. Bare i Storbritannia er det hittil installert over 1040 vindmøller til havs. Danmark er en god nummer to med drøye 600 vindmøller i drift. I tillegg har Tyskland, Nederland, Irland, Sverige og UK godkjent mange tusen nye vindmøller til havs.
To klasser
Windfarm Servicecraft 1
Klassenotasjon som omfatter skip inntil 24 meter og frakt av maksimum 12 teknisk personell/servicearbeidere. Krav omfatter alt: Arrangement, skrog og utstyr, maskineri og systemer, elektrisk system, instrumentering og automasjon, lasthåndtering inkl. løfteutstyr, navigasjon og radio, stabilitet, vanntett og værtett integritet, brannsikkerhet og livredning.
Windfarm Servicecraft 2
Klassenotasjon som omfatter skip med mer enn 12 teknisk personell/servicearbeidere. Gjelder for arrangement, skrog og utstyr, maskineri og systemer, elektrisk system, instrumentering og automasjon, lasthåndtering inkl. løfteutstyr. Klassenotasjonen bygger på High Speed Craft Code for sikkerhets- og systemkrav, men er åpen slik at dette kan bygges og tilpasses nasjonale sertifikatkrav.
