Brasil-markedet – stort potensial, men krevende

Mange tenker på Brasil som en relativt ny oljenasjon. Slik er det ikke. De første oljefunnene ble gjort allerede i 1941 og det statseide oljeselskapet Petrobras ble etablert i 1954, 18 år før det norske Statoil. På 1970-tallet skjøt oljeutviklingen fart med funnet i Campos Basin. I dag er Brasil en litt større oljenasjon enn Norge. Virkelig blest ble det om brasiliansk sokkel på midten av 2000-tallet med funnet av pre-salt-olje. Dette er store felt med olje av god kvalitet, på store dyp og under et tykt saltlag. Utvinningen krever avansert teknologi.

Anslagene over brasiliansk oljeproduksjon har vært formidable og vokser stadig fordi det blir gjort nye funn. Samtidig har Petrobras justert ned ambisjonene ved oppdatering av sine forretningsplaner. De anslagene Innovasjon Norge nå videreformidler er investeringer på 270 milliarder USD innen 2020 og utlysing av 170 nye blokker offshore.

Petrobras

Det statseide selskapet Petrobras er en svært dominerende aktør og står for over 90 prosent av produksjonen. Selskapet har nære politiske bånd til den sittende regjering og president, og vil opprettholde sin dominerende posisjon fremover. I 2012 gikk Petrobras med underskudd for første gang, noe som skyldtes flere forhold, hvor bl.a. selskapets ansvar for å forsyne brasilianerne med bensin til under markedspris og for liten effektivitet nevnes.

Underskuddet kom som et sjokk og det er nå satt fokus på effektivisering av driften. Selv om de lykkes godt i dette, vil ikke Petrobras ha tilstrekkelig økonomisk løfteevne til å utvikle alle feltene på sokkelen alene. Det er behov for store kapitalinnskudd og investeringer fra andre selskaper.

Statoil og OGX

– Andre aktører vil styrke sin posisjon i årene fremover, fortalte Helle Moen. Hun nevnte spesielt OGX og Statoil som interessante kontakter for norske bedrifter. – Statoil må naturlig nok arbeide med de samarbeidspartnerne som er best for dem uavhengig av nasjonalitet, men vi ser at de er en viktig kunde for norske bedrifter i Brasil. Dette kan jo skyldes at de har gode erfaringer fra tidligere kundeforhold. Statoil har vært en god inngangsdør for flere norske leverandører inn i Brasil-markedet.

Statoil opererer Peregrino-feltet som er krevende og med tung olje. Selskapet har 60 prosent av lisensen og samarbeider med det kinesiske Sinochen som har de øvrige 40 prosent.

OGX er det største privateide brasilianske oljeselskapet og er en annen aktør som norske bedrifter bør merke seg og forsøke å bli bedre kjent med. OGX opererer 10 rigger og 9 offshore-supplyfartøy og er blant de ti største oljeselskapene som opererer i Brasil.

Local Content

Brasil har krav om Local Content. Det vil si at leveranser til olje- og gass-sektoren skal inneholde en betydelig nasjonal andel. Andelen varierer fra produktgruppe til produktgruppe, avhengig av hvilken mulighet det er for å skaffe brasilianskproduserte leveranser. Mens det er krav til at 2/3 av mannskapet på et offshorefartøy skal være brasilianere, kan kravet være 0 prosent på andre områder. Det er ikke helt lett å orientere seg, fordi produktgruppene ikke alltid er godt definert. Den som bryter regelverket kan få store bøter.

Kravet om Local Content kom i en tid da det var overskuddskapasitet i industrisektoren og investeringsplanene var mer beskjedne enn i dag. Med sterk økning i aktiviteten er kravene blitt en flaskehals. Enten må deler av utviklingsplanene i olje- og gass-sektoren utsettes, eller så må kravene om Local Content reduseres. Kravene har allerede ført til en kostnadsspiral og at kostnadene i brasiliansk oljesektor er spesielt høye.

– Kravene om Local Content vil bestå, mente Moen, – og det er fornuftig å søke å posisjonere seg slik at man kan bidra til å øke andelen Local Content. Innen nisjer hvor det ikke er krav til Local Content er det allerede interessante muligheter for norske bedrifter. Elektronikk ble nevnt som et slikt område.

Kravet er heller ikke bare en ulempe for norske bedrifter, fikk vi høre. Det gir økt utdanningskapasitet for sjøfolk i Brasil, noe som har betydning for tilgangen til sjøfolk i det globale markedet.

Norske muligheter

Det planlegges å bygge 367 nye skip og rigger innen 2020, og ni nye verft er under utvikling. Dette gir store muligheter for leveranser fra norske leverandører. Innovasjon Norge i Brasil har utarbeidet en oversikt over de produkts- og tjenesteområdene de mener er spesielt interessant for norske bedrifter. Listen er omfattende og spenner fra borepakker til klassetjenester, maling, styreskap, redningsbåter, daviter og gyrokompass. For en del av fartøyene og riggene er hovedpakkene nå besluttet, men det er fortsatt mulighet for å få leveranser.

Eldar Eilertsen fra SINTEF MRB la frem en prognose på at antall OSV-skip på brasiliansk sokkel vil øke med ca. 250 frem til 2020. Av de ca. 670 skipene som vil være i aktivitet vil over halvparten drives av utenlandske rederi. Mange av disse vil være norske. Eilertsen har erfaring fra å hjelpe norske bedrifter inn i det brasilianske markedet. Han skal nå i gang med et nytt program i samarbeid med Innovasjon Norge for å introduserer små og mellomstore bedrifter til markedet.

Forskning og Utvikling

Myndighetene har besluttet at én prosent av overskuddet til de bedriftene som deltar i de nye feltene skal gå til forskning og utvikling. Halvparten skal brukes i institusjoner i Brasil. Moen oppfordrer bedriftene til å være bevisst dette kravet og ha en offensiv holdning.

– Så langt er det svært få norske aktører på banen. Det vil bli tilgang på mye penger innen dette området når inntektene fra de nye feltene kommer og dette burde norske aktører, særlig innen opplæring av sjøfolk og innen simulering, benytte seg av.

Ikke bare Rio

Rio er den nest dyreste byen i Americas for utlendinger å bo i, etter Sao Paulo, og dyrere enn Manhattan i New York. Likevel har 140 - 150 norske bedrifter etablert seg her, de fleste er tilknyttet olje- og gass-sektoren.

– Men brasiliansk oljesektor er mer enn Rio, fortalte Moen. – I sør er det sterke industrimiljø og der er det regionale NHOer som er svært interessert i å få kontakt med norske bedrifter og diskutere et mulig samarbeid. Norske bedrifter må vurdere hva de kan gjøre lokalt og om de bør inngå et partnerskap med brasilianske aktører.

Hun kjente til flere bedrifter og investorer som ønsket samarbeid med kompetente norske bedrifter, og som har kapital de ønsker å plassere i olje og gass-sektoren.

Kulturens betydning kan ikke overvurderes

Både Eilertsen og Moen understreket at nordmenn som vil gjøre forretninger i Brasil må ha mye mer fokus på kulturforskjeller. De sa at nordmenn og brasilianere ligner hverandre fordi de er uformelle. Men forskjellene er også veldig store, og nordmenn er ikke tilstrekkelig opptatt av å lære seg om disse. – Når vi har arrangert seminar om finans eller teknologi, blir det fort fullbooket, mens det på seminarer om kultur er godt om plassen.

Et eksempel på kulturforskjeller er beslutningsprosessen. I Brasil er det sjefen som bestemmer. Det er ikke å anbefale å forsøke å ta kontakt med vedkommende uten å ha gjort et godt forarbeid og brukt de rette kanalene. – Brasilianere er relasjonsorienterte, så snakk gjerne om fotball eller om andre tema som ikke er forretningsrelatert, når dere møtes første gang, var ett av rådene de to foredragsholderne ga til forsamlingen.