Ellevilt uten bremser
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Elleville offshore-tider og banker uten bremsepedal. Slik kan man oppsummere offshore-sessionen på Bergen Shipping Conference i dag.
Det var en åpenhjertig konsernsjef i Havila Shipping, Njål Sævik, som delte sine erfaringer med en fullsatt aula på NHH. I et retroperspektiv beskrev han gullårene 2005-2015 som en periode med ellevill lånefinansiering av nybyggingskontrakter. Til www.skipsrevyen.no fortalte han at offshore serviceskipsrederiene stort sett brukte inntektene sine til å lånefinansiere enda flere skip fremfor å betale ned på gjeld. - Og inn kom også obligasjonsmarkedet som alternativ til egenkapital, sa Sævik som fortsatt er i omfattende forhandlinger med selskapets finansieringspartnere.
Selv om Havila tok levering av sitt siste nybygg i desember 2012 og slik tidlig koblet seg av kontraheringsjaget, var det få advarende toner å høre før markedet brått kollapset. – Så sent som høsten 2013 mente rigganalytikere at markedet fortsatt skulle vokse, sa Sævik videre. Det var da 38 rigger på norsk sektor og 12 var under bygging. Alle disse ville ha et omfattende behov for skipstjenester. Solen skinte med andre ord fra en skyfri himmel.
100-årsbølgen traff oss
– Dagens vanskelige situasjon må vi i næringen selv ta ansvar for, poengterte Sævik. – Derfor kan vi ikke forvente at noen skal rydde opp i det rotet som vi selv har skapt.
- Vi har vært med på dette hele veien, medgikk DNBs Knut Voraa og understreket at også bankene må ta sin del av ansvaret. – Vi må nå ta lærdom av det som har skjedd heller enn å fordele skyld.
Men bankene ble også kritisert for ikke å ville ta sin del av støyten. Fortsatt sitter det langt inne for bankene å ville ta tap. Dermed er rederiene ganske så alene om å ha hodet på blokken foreløpig.
Finansdirektør i DOF Subsea, Marianne Møgster, er svært tilfreds med å ha fått på plass sin refinansieringspakke i sommer. Gjelden er nedskrevet med 3 milliarder kroner og hele organisasjonen er kraftig trimmet samtidig som det fortsatt forhandles om ytterligere kostnadskutt.
Likviditet er nøkkelen
– Vi har solgt skip gjennom hele 2015-2016, arbeidstokken er redusert med 10 prosent og lønnsreduksjoner er fremforhandlet, sa Møgster som beskrev en krevende prosess.
Konsolidering er et begrep som benyttes regelmessig. Flere mente at det å slå sammen rederier vil bedre særlig forhandlingskraften. Rent flåtemessig er vi mer usikker på effekten på kort sikt. To sammenslåtte rederier med ti skip hver i opplag, vil fortsatt være ett rederi med tyve skip i opplag. Det er en svær overkapasitet på tonnasjesiden og omfattende skraping kunne avhjulpet dette.
Men hvem skal ta ansvar her? Vi har stor forståelse for at det enkelte rederi ikke ser seg tjent med en alenegang her. Njål Sævik mente at skrapeverdien er så lav at man nesten må betale for å bli kvitt skip.
Uansett når denne strukturelle krisen er over, vil bildet se helt annerledes ut enn i dag. Antall rederier er endret og kanskje vil vi også se en annen struktur innen verfts-Norge også. En ting er sikkert, ingen aner enda hvordan dette vil ende.