Mer farkomani i BOH

Og videre, kan en slik litterær interesse ha sammenheng med hans, i følge tam-tam-trommene, involvering i en luguber affære på køyen til en sovende, kvinnelig partifelle under en hotellkongress for en smule tid siden. Eller er det her bare snakk om at “rette baker for smed” ??? Ja for styreformannen i Havnevesenet er faktisk en baker fra Tysnes ø, sør i Midthordland. Hans NK i styret er for øvrig en fhv. gamlehjemsbestyrerinne (H), opprinnelig fra Vesterålen.

At man arrangerer morsomme tablåer - eller muligens deltar i arrangementer av kanskje mer sanselig karakter er ikke spesielt for FrP, dette skjer nok i absolutt alle partier i løpet av hotellkonferanser som avholdes med overnatting. Dog er det lite ønskelig at detaljer - som kanskje kan virke en smule delikat, kommer allmuen for øre, for her må man alltid ha et skarpt fokus på velgermassene.
Følgen av den sistnevnte episoden, som partilederen frøken Jensen sikkert er henrykt over, medførte for øvrig en fot i den ellers velformede akterenden til vedkommende fornærmede offer efter at hun hadde gått til media med historien - og Siw Görbitz’s tid som medlem i partiet var kun en saga blott.
Farkomani
Men det var den senere tids begivenheter i BOH jeg ville påpeke. Som kjent for de fleste er Bergen og Omland Havnevesen en interkommunal virksomhet som omfatter medlemskommunene Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden. Siden sjøkaptein og skipperborger Claus Ocken for mer enn 200 år tilbake ble den første havnefogd i Bergen, har stillingen stort sett vært bekledd ved internt opprykk innen den suverene etaten. I Havnevesenets statutter heter det for øvrig at kommandøren for havnen, havnefogd, havnesjef, havnedirektør, you name it, skal ha nautisk erfaring (skipperpapirer).
Men efter at Havnevesenet kom i klørene på kommunen som en interkommunal, riktig nok autonom enhet (som eget profittsenter) begynte tingene at skjære seg. Efter sjøkaptein Nils Standal avmønstring som mangeårig, dynamisk havnesjef/-direktør, forsøkte det da etablerte ansettelsesrådet seg med en ny vri, ved at satse på en ekstern kandidat. Han varte imidlertid ikke lenge, men siden ansatt på åremål, måtte kommunen engasjere ham annetsteds med tittel sikkerhetsdirektør. Således ble daværende sjøkaptein Gunvald Isaksen, med lang fartstid som havnekaptein i etaten, utnevnt til ny havnedirektør.
Men for “fru Vielgeschrei”, byråd for Byutvikling i Bergen ble havnedirektøren svært så meget av “a pain in the ass”, spesielt forbundet med hennes forsøk på at tilrane seg Havnevesenets eiendommer for en billig penge. Hennes planer for et kommunalt boss-avsugningsanlegg var kommet godt i gjenge og alle byens grøfter pekte mot Havnevesenets gassverktomt ved Dokkeskjærskaien. Kaptein Isaksen var villig til at selge, men naturligvis til markedspris. Men pga blunderen med finansieringen av den nye trikken til Nesttun, ble det for dyrt for kommunen.
Løsningen
For kommunen var det i Februar i fjor kun en løsning, nemlig at bli kvitt havnedirektør Isaksen hurtigst mulig, selv om han allerede hadde sagt seg opp til fratredelse i Mai - inklusive tilgodehavende ferie - ved fylte 67 år den 22. Juli. Således ble det fremskaffet en “Whistleblower” med opplysninger om mulige uregelmessigheter, hvoretter kaptein Isaksen pakket sekken og forlot skuten.
Med kaptein Isaksen vel ute av døren, konstituerte umiddelbart bakeren fra Tysnes seg selv som ny Havnedirektør. Og hva vet vi, kanskje har Gunnar Bakke fra sin utkikspost på Tysnes allerede i guttedagene hatt en hemmelig drøm om at bli Havnedirektør der han beundret de store skibene som passerte i Langenuen eller på Bjørnefjorden. Dette faldt imidlertid ikke i god jord - og avstedkom en masse hyl og skrik. En kvinnelig sekretær i kommunen, Eli Glambek, ble derav konstituert som midlertidig Havnedirektør (kvinne I), og i følge media den gang, skulle kvinnen være en god bekjent av den foran nevnte “whistlebloweren”. Og nu satt i alle fall kommunen på begge sider av bordet - og gassverktomten ble allerede i Mars i fjor (2010) overdratt fra Havnevesenet til kommunen (BIR) for 6,5 mill. NOK. En konkurrent i markedet, Ispoli Helse, hadde imidlertid lagt inn et bud (med visse forbehold) på 20 mill. NOK.
Som følge derav hevdet Ispoli Helse at de aldri hadde blitt informert om at BIR ved kommunen hadde fått anledning til at levere inn et nytt anbud - og likeså at eiendommen likevel ikke skulle selges på det åpne marked - til markedspris (Havnedirektør Isaksens politikk - til havnens beste), og Ispoli anser seg således at ha blitt ført bak lyset av Bergen Kommune.
Derav har selskapet vurdert at gå til rettslige skritt mot Bergen Kommune, bl.a på bakgrunn av at salgsprosessen var i strid med forvaltningslovens krav til forsvarlig saksbehandling - saken kan ha vært i strid med markedsføringsloven - eller at salget til BIR, som hadde et lavere bud enn Ispolis’ - kan ha vært et brudd på EØS-reglene vedrørende ulovlig statsstøtte. Her kan det bli liv, rai rai!!!
Mer farkomani
Fra 1. Mai i 2010 ble Geir Olav Mandt tilsatt som ny Havnedirektør i BOH. Mr. Mandt hadde bakgrunn som bussemann - og hadde ledet den ikke helt velrenommerte buss-seksjonen i trafikkselskabet Tide. Han var imidlertid ikke headhunternes førstevalg blant kandidatene, men han var kompis og styrekollega i Tide med BOH-styreformann Bakke - og da så. I forbindelse med en omtale av denne saken i April-utgaven av “Ved Roret” i fjor, skrev jeg “We shall see what we shall see” - Og kjære leser, snart, meget snart skulle det vise seg at dette var en høyst relevant betenkning.
Min salig mor hadde i sin tid et godt uttrykk som hun brukte når ting kunne fortone seg en smule dubiøs, nemlig “Hvor lenge var Adam i Paradis ?”, et uttrykk som skulle vise seg at være meget aktuelt hva angår den nyutnevnte Havnedirektøren. For Mr. Mandt hadde for vel ikke fått på seg uniformen - før han havnet i kontrarie vinder.
For om enkelte kanskje hadde en smule tvil om han var den rette mannen for stillingen, så viste det seg snart at “bussemannen” både hadde bein i nesen - og bestemte meninger om hvor skapet skulle stå.
Om man ser bort fra intermessoet med Bakke’s Kvinne I, så arvet Mr. Mandt den langvarige striden mellom Havnedirektør Isaksen og kommunen vedrørende havnedirektørens myndighetsområde, bl.a retten til at ansette nytt personell - og dertil fullmakt til at forhandle med Bergen Kommune om havnens mange eiendommer og anlegg, verdt flere milliarder kroner. Disse rettighetene hadde styreformann Bakke, ifølge avismedia klort til seg under sin gjesterolle som selvkonstituert Havnedirektør.
Onde makter
For når Mr. Mandt, naturlig nok og bevisst Havnedirektørens gebet, anmodet om at få overfor nevnte rettigheter tilbake, kom dette tydeligvis ikke på tale. Og dermed skar det seg igjen, og den tidligere kompissen og styrekollegaen var ikke lenger Keiserens venn. Og i styrerommet ble det nu i dølgsmål lagt nye og lugubre planer, også den nye havnedirektøren, som overraskende hadde vist seg som en modig maur med sans for sitt eget ansvarsområde, måtte fjernes.
En ny vri på “Whistleblower-konseptet” ble utarbeidet, og etter kort til ble Mr. Mandt konfrontert med en s.k sp&osl

ash;rreundersøkelse blant de ansatte i etaten, hvor Bergen var linet opp mot resten av landet. Spørsmålene dreiet seg i korthet ut på samarbeidet mellom de ansatte og ledelsen (havnedirektøren) - med resultat at Bergen tapte mot resten av landet med snittmålene 3,6 mot 4,4. Eksempelvis kan nevnes spørsmålet “I hvilken grad er du fornøyet med den overordnede ledelsen ?” fikk BOH karakteren 2,7 av seks mulige, mens landsgjennomsnittet lå på 3,8. Videre ble det klaget på manglende oppfølging vedrørende medarbeidersamtaler. Man kan skrike om demokrati på arbeidsplassen til man blir blå i trynet, men for at det skal gå en vel - og man skal leve lenge i landet - bør de ansatte følge ledelsen - og ikke omvendt slik det tilsynelatende dessverre er mellom elever og lærere i dagens skoler for ungdom med manglende oppdragelse.
Og dette var en fandens salat, Mr. Mandt hadde nesten ikke fått satt foten på dekk før onde makter allerede var ute etter skalpen hans, for hvilken relevans hadde disse spørsmålene til en mann som nettopp var tørnet til, fy flate !!. Men som nevnt, som den herremann Mr. Mandt har vist seg at være - og forelagt resultatene av spørreundersøkelsen, ble han, som det så vakkert heter i dagspressen, enig med styret om at fratre - og medio Desember vandret han således med verdige skritt ned gangveien igjen.
Og nu var tiden kommet for Bakke’s kvinne II. Som ny Havnedirektør har styret konstituert Anita Meidell, med bakgrunn som sekretær/konsulent i revisjonsfirmaet Ernst & Young, hvorfra hun i lengre tid har været innleiet av Bergen Kommune. Til dagspressen skal kvinnen Meidell ha uttalt at hun allerede har iverksatt flere tiltak for at rette opp de “dårlige” resultatene fra nevnte spørreundersøkelse.
Som et avsluttende apropos til “de onde makter” kan nevnes at da det i sin tid skulle utnevnes ny Havnekaptein i BOH, hadde Havnedirektør Isaksen sin kandidat klar, men denne ble turned down av styret som ansatte en utenforstående kandidat, for øvrig en tidligere Fred- Olsen-skipper. Han ble ikke lenge i stillingen.

Windy Hill - Gravdal
Den 5. Januar 2011

Les også: Farkomani - Et bergensk eventyr