Oslo har fått landstrøm – Bergen somler

Bare fra det første skipet reduseres CO2-utslippene med 3000 tonn og NOx-utslippene med 50 tonn i året. Når det andre skipet er klart vil CO2-utslippene bli redusert tilsvarende det 1700 biler slipper ut hvert år. I tillegg blir det 2,5 tonn mindre utslipp av SOx og 0,75 tonn svevestøv, samtidig som støyen fra hjelpemotorene forsvinner.
Landstrømanlegget er det første anlegget i Norge som kan forsyne et så stort skip, med en effekt på inntil 4,5 MW. Strømmen som leveres er høyspent, men omdannes til lavspenning ved hjelp av en transformator inne i skipet.
Spleiselag
Totalt har det kostet alle aktørene 23 millioner kroner å få dette til. Color Line tar den største regningen på 15,2 millioner på grunn av ombygging av skipene, mens Oslo Havn bidrar med to millioner. I tillegg utgjør støtten fra Transnova og Enova 5,7 millioner. Oslo Havns mål er nå å utvide ordningen.
Men hva skjer så i Bergen? Jo, der er man fortsatt på utredningsstadiet. Politikerne sier de er utålmodige, men likevel skjer det lite.
I fjor vinter gikk luftalarmen i Bergen flere ganger. Biltrafikken ble strupt som strakstiltak. Offshoreskip og andre skip som ikke absolutt måtte til indre havn, ble jaget ut. Blant annet nektet Statoil alle sine innleide skip å gå til indre havn i Bergen. Skipsutslipp får nemlig skylden for 15 prosent av de skadelige og plagsomme NO2- og NOx-utslippene.
Bergen kommune utreder tiltak, deriblant å tilby skip tilkobling til landstrøm. Nylig ble luftkvaliteten for kommende vinter igjen diskutert og tiltak presentert. I tiltaksplanen heter det blant annet at Havnevesenet har iverksatt tiltak for å redusere utslipp fra fartøy i havn. Men det stemmer ikke helt når det gjelder landstrøm, som tidligere ble hevdet å være det viktigste tiltaket.
På stedet hvil
Det faktiske forholdet er at Bergen ikke er kommet noe særlig lengre med å etablere landstrømtilkobling for større fartøy. Men Havnevesenet er med i prosjektet Clean North Sea Shipping (CNSS) der flere tiltak for å begrense utslipp og forurensing fra skipstrafikk er med, deriblant landstrøm. Både Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune har engasjert seg i CNSS-arbeidet, som er et EU-prosjekt.
Likevel er det gjort flere mindre tiltak i havnen for å redusere utslipp, blant annet unngår man å fortøye fartøyer på Festningskaien, nær Bergen sentrum, så lenge luftkvaliteten er dårlig.
Mindre fartøy legges på landstrøm på Bryggen, Holbergkaien og Tollboden når luftkvaliteten er dårlig. (Opp til 125Amp og 400V). Samtlige fartøyer ligger med et minimumsforbruk av strøm. Aktiviteten om bord avpasses deretter.
Det skal heller ikke foretas vedlikehold om bord, som betinger utslipp til luft.
Utstyret er hyllevare
Göteborg og Stockholm har allerede flere kaiplasser med landstrøm. Hittil har de fleste havner og rederier skyldt på at det mangler internasjonale standarder. Den unnskyldningen holder ikke lenger, verken i Oslo eller Bergen. En representant for ABB, Ola Norén, sier til Teknisk Ukeblad at det tekniske utstyret nå er hyllevare. – Vi kan levere de tekniske installasjonene på kai og vi kan levere utstyret skipene trenger, sier han. Og Bergen har strøm nok. – Kapasiteten er god nok allerede i dag, sier han.
I Sverige er både deler av Stockholm havn og Göteborg utbygget med tilkoblingspunkter for landstrøm. Myndighetene stiller med både pisk og gulrot. Utslippskravene i henhold til EU er strenge og krever at skip må bruke dyrere drivstoff med lavt svovelinnhold. Samtidig tilbys strøm med redusert avgift for skip som kobler seg på strømnettet i havn.
– Teknisk er dette hyllevarer, både til landanlegg og til installasjon på skip for å konvertere 50 Hertz landstrøm til 60 Hertz som det er på mange skip, sier Norén. Problemet er at det mangler politisk vilje, er hans oppfatning.
Bergen vil forskuttere
Sammen med Hordaland fylkeskommune vil Bergen forskuttere investeringer i landstrøm.
– Til syvende og siste er det brukerne som skal betale for landstrøm. Bergen kommune har derfor besluttet at vi kan være med og forskuttere investeringen, sier byråd for byutvikling, miljø og klima, Lisbeth Iversen til Teknisk Ukeblad. Hun kan likevel ikke si hvor fort utbyggingen kan komme i gang.
– Vi har utredet dette og kan sette i gang ganske raskt, sier Iversen.
Bergen har også søkt om økonomisk støtte fra sentrale myndigheter, deriblant Enova, Transnova og NOx-fondet.
– Vi har fått positive signaler fra Enova. Landstrøm vil være viktig tiltak i alle havner. Staten bør derfor gå aktivt inn for dette, sier Iversen.