Farkomani - Et bergensk eventyr

Av Sjøkaptein Steinar Oppedal

Havnedistriktet som i det følgende omtales som Havnevesenet, er et av Nord-Europas største med tilsvarende stort godsomslag - og en autonom driftsetat med egne inntekter - og utgifter. Bergen Havn har status som Nasjonalhavn - med nær 50 ansatte og en årlig turn over på 110 mill. NOK.

Om sentrale politikere stort sett mangler den nødvendige forstand - står ikke deres like i bestyrelsen av Bergen, tilbake i så måte, men sistnevnte er også tidvis belemret med en snev av ondskap og skadefryd. Som kjent for en del trakk tidligere i år sjøkaptein Gunvald M. Isaksen, havnedirektør i Bergen, seg fra stillingen nogen måneder før tiden - etter mer enn 40 års tjeneste i Havnevesenet. Kaptein Isaksen hadde for lengst “vært oppe med boken”, med beskjed om avmønstring i sommer ved fyldte 67 år.
Siden Claus Ocken for mer enn 200 år tilbake ble den første i en nyopprettet bestalling som Havnefogd i Bergen, har stort sett stillingen vært bekledd ved internt opprykk innen (den selvstendige) etaten. I Havnevesenets statutter het det for øvrig av sjefen for havnen skulle ha praktisk nautisk bakgrunn (skipperpapirer).
For nogen år tilbake forsøkte den kommunale ansettelseskommisjonen (havnevesenet var da blitt integrert som en autonom del av kommunen) at gå utenom vanlig praksis ved at satse på eksterne kandidater. En av kandidatene var en skolelærer og politiker, en annen byens brannsjef - mens en tredje med varierende bakgrunn ble ansatt for at etterfølge legendariske sjøkaptein Nils B. Standal i sjefstolen. Etter et par år ble jobben sannsynligvis for krevende - og siden han var ansatt på åremål, måtte kommunen lage en ny stilling med tilsvarende hyre til ham i Rådhuset. Og daværende havnekaptein Isaksen overtok da jobben som Havnedirektør.
Under kaptein Isaksens ledelse er Bergens havnefasiliteter blitt utviklet til en moderne gods- og passasjerhavn med adekvat og kort adkomst til high-way og jernbane. Havnevesenets administrasjon er flyttet fra det tidligere Pentagon på Bradbenken til et moderne nybygg i Jekteviken, som også omfatter den nye Hurtigruteterminalen, og dertil er det oppført et større parkeringshus sammesteds, alt finansiert av egen kasse. Havnen er i senere år flere ganger blitt tildelt internasjonale priser som Verdens beste Cruisehavn, og dertil ble ikke minst arrangementet i forbindelse med “Tall Ship’s Races” i 2008 en kjempeoppgave, som under sjøkaptein Isaksens ledelse, ble en formidabel suksess som det fortsatt går gjetord om i det internasjonale seilskibsmiljøet. I hans tid som havnedirektør kom også de av IMO via Kystverket påbudte gjerdene omkring kaiområdene for ekspedering av skiber i utenriksfart opp, noget som enkelte tanketomme personasjer så absolutt kunne styre sin begeistring for.
I kjølvannet av den tragiske “Rocknes”-ulykken i Vatlestraumen - og “Server”-forliset ved Fedje, ble Havnevesenet sterkt engasjert med opprenskning av et omfattende oljesøl fra begge havaristene, oppgaver som satte store krav både til mannskaber og utstyr.
I Fugleverden
I bybestyrelsen av Bergen ledes Avdeling for Byutvikling av kvinnen som ofte betegnes som fru Vielgeschrei, relatert til hennes mange og uklare, til dels virkelighetsfjerne prosjekter. En del har nok i årenes løp spekulert på bakgrunnen og hva som inspirerte til hennes mange ville vyer høyt i sky. Og da den sekteriske kvinnen, representerende Kristelig Folkeparti, ofte presenterer sine vyer og ideer for media med sin notoriske, lett snøvlende måte at uttrykke seg på, og kanskje med en smule blanke og rødkantede øyne, sistnevnte kan jo muligens være et symptom og indikasjon på fenomenet hyppig flatulens, har enkelte in the audience kanskje kunnet tenke seg det som bakgrunn. Lederen for Norges Miljøvernforbund, brødkjeften Kurt Oddekalv, går i et innlegg i Bergensavisen 16. Februar i år ut med en annen teori, nemlig at hun har dukket for langt ned i vinglasset.
Nu vel, hver sin lyst, men hvorom alt er så har Havnedirektør Isaksen tydeligvis ved flere anledninger vært “a pain in the ass” for fru Vielgescheri, som vel er mest kjent for fjorårets ville stunt, da hun i forbindelse med forslaget om at arrangere Europamesterskapet i Fotball i 2016, delt på arrangementer i Sverige og Norge, hvor hun da foreslo at Bergen skulle delta og bidra med et nytt fotballstadion til 30.000 tilskuere - og med tilhørende parkeringsplasser. Anlegget skulle oppføres på Bergens nettopp ferdigstilte nye havneanlegg, Jekteviksterminalen/Hurtigruteterminalen, etter at alle eksisterende nye fasiliteter var revet. Innen samme tidsrom skulle det anlegges en ny storhavn på Flesland, ved flyplassen syd for Bergen. Kostnadsaspektet ved disse ville vyene var imidlertid et ikke tema. Sammen med henne i disse ville vyene sto lederen for Byrådet, en kvinnelig advokat fra Arendal. Som kjent løp planene om et svensk/norsk arrangement ut i sanden.
Videre har fru Vielgescheri ved mange anledninger vært i klammeri med Havnedirektøren for at få fjernet de internasjonale, lovbestemte, via Kystverket, ISPS-gjerdene, naturligvis uten resultat, under kaptein Isaksens henvisning til FN’s bestemmelser - og for henne den bitre virkeligheten at “uten lovbestemte gjerder - ingen anløp av skiber i utenriksfart”. Dertil kjempet den velsignede fruen aktivt for at få fjernet de mange, for Havnevesenet, godt inntektsgivende offshore-serviceskiber i venteposisjon fra havnen, under henvisning til dillen om forurensning av miljøet. Men den kvinnelige vimen var jo ikke en gang påtenkt den gangen vi hadde fullt av kolafyrere på hele havnen. Det var tider det !!
Men penger var tross alt en nødvendighet for alle fru Vielgeschrei’s prosjekter, ikke minst til den allerede herostratiske nye ca. 10 km lange berg- og dalbanen til Nesttun samt en planlagt forlengelse av denne, et prosjekt som etter svært manges mening vil bli til evig forbannelse for kommuneøkonomien i Bergen. Kvinnen gikk således på havnedirektøren med krav om overtagelse av en del av Havnevesenets eiendommer, for at deretter at benytte seg av disse til egne formål (utbygging/salg etc). I følge media var havnedirektøren villig til at gå i dialog om dette, under forutsetning av eventuelle overdragelser til kommunen måtte gjøres etter markedspris, da han naturligvis måtte ivareta Havnens egne pekuniære interesser på beste måte. Men som jeg straks skal komme tilbake til, sto nu meget på spill for fru Vielgeschrei. Videre hadde man i Bergen kommune - og de andre medlemskommunene fått øynene opp for muligheten til at omdanne Havnevesenet til ett eller flere aksjeselskap, for således at kunne meske seg med utbyttet av overskuddet til f.eks veier eller nye asylmottak. I denne forbindelse må det nevnes at Fylkesmannen just nu går ut og advarer Bergen mot gjeldsfelle, i det han henviser til at politikerne i byen har lagt opp til uforsvarlig høye investeringer de neste årene.
Farkomani
For kommunen var det kun en løsning, nemlig at bli kvitt Havnedirektør Isaksen hurtigst mulig, selv om han allerede hadde sagt seg opp til fratredelse i Mai, inklusive tilgodehavende ferie, frem til fyldte 67 år den 22. Juli i år. Således dukket det opp en whistle blower i etaten med opplysninger som ble fremlagt for Havnestyret ved styreformannen, ordfører Gunnar Bakke, som i samråde med det øvrige styret forlangete umiddelbar gransking.
Kommunens mer eller mindre faste granskingsleverandør, PricewaterhouseCoopers (PwC) som i Febr

uar la frem sin rapport som bl.a. konkluderte med at Havnevesenet hadde brudt Arbeidsmiljøloven og regler om offentlige innkjøp. I følge media, ble Havnedirektør Isaksen, uvitende om de farkestreker som hadde foregått bak hans rygg, innkalt til ordfører Bakke og forevist anklagene i rapporten, noget som førte til at kapteinen umiddelbart forlot sin stilling.
Hva angår granskingsrapporten, så ble det i den vist til et enormt overtidsforbruk, langt over det tillatte i følge Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Verken ordføreren eller PwC hadde oppfattet at denne overtidsbruken var foretatt i forbindelse oljeoppsamling etter skibene “Rocknes” og “Server”, altså en nødssituasjon hvor man ofte må se bort fra lovens bestemmelser, og dertil uttalte kaptein Isaksen at i den forbindelse også var søkt direktoratet om dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene. Men dette lå muligens litt for høyt for styremedlemmene. Og hvor medlemmene av Havnerådet har vært i dette bildet synes for øvrig en smule uklart.
Dertil omfattet rapporten anklager om en smule misligholdelse av bestemmelsene vedrørende offentlige innkjøp. Dette var i tilfelle kun musepiss, men vil man lage sak - er det tydeligvis ganske så easy. Men akkurat dén biten burde gjerne kommunen ha holdt se unna, når det viser seg at Bergen Kommune selv sitter i klisteret til opp over ørene - og er under politietterforskning pga en anbudssvindel av virkelig dimensjoner, 150 - 170 mill. NOK, nu kjent som TTT-skandalen.
Pussig nok inneholdt rapporten også anklager om visse mangler ved sikkerheten i forbindelse med ISPS-forskriftene og de påbudte gjerdene, ja, akkurat, gjerdene som den vidløftige fru Vielgeschrei ville ha fjernet. Til det kan det opplyses at i henhold til direktiv 2005/65/EC foretok EFTA’s overvåkingsorgan ESA kontroller av nevnte direktiv i samme omfang som dem EU gjennomførte i sine medlemsland. ISPS-koden som ble implementert med virkning fra 1. Juli 2004, innholder en rekke myndighetskrav og krav til konkrete sikkerhetstiltak om bord i skiber i internasjonal fart og i havneanlegg som betjener slike skiber. I fjorårets kontroller var Bergen verken verre eller bedre enn andre norske havner som ble gjenstand for mindre anmerkninger i forbindelse med kontrollen. Årsakene til anmerkningen var allerede korrigert og konfirmert med KV. Videre, i følge media, fikk også kaptein Isaksen en særdeles hyggelig hilsen med på ferden, da han underrettet styret om viktigheten av at få opp kaifronten på det nylig utfylte området mellom Dokkeskjærs- og Møhlenpriskaien, da ellers man kunne risikere at deler av fyllingen ville kunne rase ut.
Nestlederen i havnestyret, flyndrekjeften fra Vesterålen, svarte da at hun hadde ingenting med at høre på en havnedirektør som ikke var havnedirektør lenger.
Med kaptein Isaksen vel ute av døren, oppnevnte umidelbart ordfører Bakke, med bakgrunn som baker fra Tysnes Island, seg selv som konstituert Havnedirektør, men dette ble det dog bølger omkring, og løsningen ble deretter at en kvinnelig, kommuneansatt sekretær i administrasjonen ble innsatt som midlertidig havnedirektør. Besynderlig nok kunne media opplyse at kvinnen skulle være en (meget??) godt bekjent av den foran nevnte whistle blower’en. Men nu satt i alle fall kommunen på begge sider av bordet. Fra 1.Mai tiltrer for øvrig Geir Olav Mandt offisielt stillingen som ny havnedirektør. Han har tidligere vært leder for den ikke helt velrenommerte buss-seksjonen i trafikkselskapet Tide. Mr. Mandt var dog ikke første valget fra head-hunter selskapet som skulle picke ut eventuelle kandidater, men han og ordfører Bakke var styrevenner i Tide-selskapet, og da så. We shall see what we shall see!!
Gassverktomten
Sett på bakgrunn av ovenfor nevnte bagateller, gir det god grunn til funderinger - hvorfor måtte kommunen på denne måten kvitte seg med Havnedirektøren som etter 40-års tjeneste for lengst hadde sagt seg opp til avmønstring nogen måneder senere ?, her stinket det en smule råtten fisk. Men svaret gav seg selv etter kort til, og i følge tam-tam-trommene og andre tilforlatelige kilder er stikkordet “gassverktomten”, havnevesenets tilhørende areal ved Dokken-området.
Fru Vielgeschrei har nu i flere år vært ansvarlig for at store deler av byens gater er blitt oppgravet for nedleggelse av bl.a. adekvate dimensjonerte rør for et kommunalt boss-sugningsanlegg i regi av Bergen Interkommunale Renholdsverk (BIR Kf), men uten at plasseringen av selve sugestasjonen var fastlagt. Det sies det at alle veier fører til Rom, og således ble det også med sugerørene i sentrums gater, alle begynte etter hvert at legge kursen mot Jekteviken.
Og nu begynte det som sagt at haste, fru Vielgeschrei hadde sine planer klare, noget som imidlertid også andre hadde for utnyttelse av den verdifulle og sentrale tomten - men som var i Havnevesenets eie.
Selskapet Ispoli Helse var en av liebenhaberne til Gassverktomten og hadde store planer for området, hvor det ville etablere et stort helsesenter. Da Havnevesenet i fjor bestemte seg for at innlede forhandlinger om salg av gassverktomten til dem som tidligere hadde vist interesse, bl.a. Ispoli Helse og BIR. I den anledning la Ispoli Helse inn et bud på 20 mill. NOK (etter sigende med visse forbehold) mens BIR bød 2,5 mill !!! I løpet av høsten i fjor hentet havnevesenet inn en takst på tomten og denne lød på 3,8 mill. NOK, med bakgrunn i at verkstedsbygningen på tomten var fredet - og at det dertil finnes forurenset grunn i tomten.
Men nu begynte det at ryke svidd for en avgjørelse, sugeledningene nærmet seg området, og gode råd var dyre. Derav la BIR inn et nytt bud på 6,5 millioner, og med kommunens folk på begge sider av bordet, ble tomten solgt til BIR for dette, hvoretter salget ble godkjent av havnerådet (representanter for medlemskommunene), samt Bystyret medio Mars. Som følge derav hevder nu Ispoli Helse at de aldri ble informert om at BIR hadde fått levere inn et nytt bud - og at eiendommen likevel ikke skulle selges på det åpne marked !!! til markedspris (havnedirektør Isaksens policy og ønske, til Havnens beste), og selskapet føler seg derfor ført bak lyset.
Derav vurderer nu Ispoli Helse at gå til rettslige skritt mot kommunen, bl.a. med begrunnelser som at salgsprosessen var i strid med forvaltningslovens krav til forsvarlig saksbehandling, - saken kan ha vært i strid med markesføringsloven - eller at salget til BIR som hadde et lavere bud enn Ispoli, kan være et brudd på EØS-reglene om ulovlig statsstøtte.

God sommer !!

Les også Kapteinens faste spalte, Ved Roret