Skipsrevyen 7/2015 "på gaten"

Nå er Skipsrevyen nr 7/2015 – oktober-utgaven –på plass i en postkasse nær deg, såfremt du abonnerer på bladet. Foruten alle de vanlige båtomtalene kan du lese om Det grønne skiftet i fergedriften; Autonomous ships; markedsutviklingen innen Tank, LPG, Offshore m.m.; om den maritime klyngen på Møre; NIS som ikke er for alle; Green scrapping og - ikke minst - Bergen som maritimt kraftsenter. Her er 120 sider fullspekket med interessant stoff for deg som er kommersielt opptatt av næringen.

Lederen i utgave 7/2015:

Håp i hengende snøre

- Det er håp i hengende snøre, sies det. Mens det er traurige tider for offshore, er det full fart forover i andre segmenter. Havbruksnæringens teknologijag utløser byggekontrakter på nye og avanserte brønnbåter. Idet dette skrives (uke 43) har vi fått nyss om mulig kontrakt på ny fiskebåt ved et av de mindre, norske verftene. Vi er trygg på at etterspørsel og justert prissetting vil løse ut flere slike kontrakter. På side 110 kan du lese at Østensjø Rederi de neste ti årene ser for seg 30-40 nye store vindmølle serviceskip i Nordsjø-bassenget alene.

Og - som en ekstra bonus for en skadeskutt norsk verftsindustri - vedtok Stortinget i desember 2014 at “alle fremtidige ferjeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi (= hybrid, red. anmrk.)) når teknologien tilsier dette”. I lokalvalgkampen tok mange fylkesordførere til orde for å sørge for det samme på fylkesfergene.

Batterifergen “Ampere” er en suksess – “Folgefonn” er bygget om til ladbar hybrid

Det grønne skiftet er i gang

På et seminar som Zero og Kollektivtrafikkforeningen arrangerte i Bergen i oktober, poengterte teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, at det grønne skiftet nå kommer for fullt til fylkesfergene også. Deltakerne ble presentert for gode, fornybare løsninger for fergedrift fra batteriferger (Odd Moen, Siemens) og biodrivstoff (Arnljot Kristiansen, Gas & Diesel Power) som nå kan tas i bruk i stor skala på fergesamband over hele landet.

Statens vegvesen er godt i gang med omstillingen i riksvegferjedriften. Det neste anbudet med krav til batteriferge på riksveisamband, fortalte Gjerset, er Anda-Lote hvor det stilles krav til en elektrisk ferge og en lav- eller nullutslippsferge på enten strøm og/eller biodrivstoff.

Utslipp i perspektiv

Som mange av våre lesere er kjent med, er de aller fleste av landets fergesamband (hele 102 av 119) drevet av fylkene. Marius Gjerset poengterte at det er viktig at fylkene kommer i gang med skiftet til utslippfri teknologi. Avtroppende fylkesordfører i Hordaland, Tom-Christer Nilsen (H), fortalte at fylket på samme måte som staten har vedtatt at man ønsker å fornye fergeflåten på en miljøvennlig måte – med det forbehold, at vi skal gjøre det hvis vi har råd til det, som han sa.

Fylkesordføreren var tydelig på at innfasing av nye ferger ikke kunne gå på bekostning av frekvens/regularitet. Derfor er det heller ikke fylkene som skal være den fremste pådriveren for bruk av ny, og kanskje tildels uprøvd, teknologi. – Det får staten ta seg av, mente Nilsen.

Alle er selvsagt tilfreds med statens og fylkekommunenes iver etter å redusere utslippene. Og, som vi har uttalt mange ganger tidligere, det grønne skiftet er en gylden forretningsmulighet for maritim næring. Den proaktive kan dra kommersielle gevinster ut av denne iveren.

I Hordaland har man sted mellom 800 og 900 busser som driver 90-95 prosent av fylkets persontransport. Paradoksalt nok står fylkets 17 fergestrekninger for like mye utslipp som alle bussene til sammen. Her må det skje store endringer.

Birger Skår som er adm.dir. i salgs- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft, er også blant dem som ser visse lyspunkter. Den sterke nedgangen i ordrer på offshoreskip er til en viss grad kompensert av ordrer på andre skipstyper, sier han i et intervju på side 58. – Den samlede verdi av årets kontrakter er på 8,8 mrd. kroner. Den totale ordremassen er pt på 31,1 mrd. kroner, sier Skår og forteller at norske verft nå ser ut til å stå seg mye sterkere overfor utenlandske verft enn hva de har gjort de siste årene.

Bransjesjef Maritim i Norsk Industri, Lars Gørvell-Dahll, forteller til Skipsrevyen at temaet på Verftskonferansen 2015 er om man er forberedt på morgendagens utfordringer. – Bransjen går mot tøffe tider og vi vil forsøke å belyse svarene, sier han. Konferansen går av stabelen 3.-4. november, som vanlig i Ålesund.

Oppsummert vil vi konkludere med at svaret på nasjonens og næringens utfordringer for morgendagen, er i havrommet. Her er et formidabelt miljøforbedringspotensiale som kun kan stettes ved hjelp av næringens kommerisielle aktører. Her er også mat og energiressurser nærmest for all evighet (altså langt mer enn olje og gass).

Det norske mulighetsrommet kan du lese om på side 22.

abs