Holdt ett døgn i polargodkjent utstyr

I følge IMOs Polarkode som trår i kraft ved årsskiftet skal det ikke gå mer enn fem dager å bli reddet fra forlis. Men overlever man så lenge i polare farvann?

Knut Espen Solberg er ansatt som vinteriseringsspesialist i GMC Maritime og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Stavanger. I april i år tok han med seg en stor delegasjon med kystvaktskipet Svalbard for å teste hvor lenge man kunne klare seg med godkjent sikkerhetsutstyr. Forrige uke vant Solberg innovasjonsprisen under Arctic Shipping North America – konferansen for forsøket.

Det ble testet både med godkjent flåte og livbåt.

Med seg på ferden til Svalbard hadde han også representanter fra Sjøfartsdirektoratet, Petroleumstilsynet, Universitetene i Stavanger og Tromsø, NTNU, DNVGL og ABS.

- Vi hadde med oss fysiologer, medisinere og folk fra forsvarets krisekirurgi og diskuterte med dem – hva betyr egentlig overlevelse, og hva kreves for å overleve fem dager, sier Solberg.

Forskningsteamet laget sin egen definisjon av hva det ville si å overleve, og satte tre krav: man må ha sine kognitive egenskaper i behold, kunne bruke fingrene og ha kontroll over kroppen, når en av disse evnene forsvinner er det fortsatt litt tid igjen, men det er begynnelsen på slutten, mener Solberg. Grunnen til at finmotorikken i fingrene måtte være på plass var for å bevare muligheten til å kunne ivareta seg selv og utføre helt enkle operasjoner som å åpne og lukke glidelåsen i overlevelsesdrakten.

Dersom en av de tre evnene ble svekket ble testpersonen fjernet fra flåten eller båten.

- Kroppstemperaturene da de ble tatt ut var ikke så veldig lave, men på det punktet hadde ett av kriteriene for å kunne klare seg selv kicket inn.

Holdt et døgn

De på flåten holdt i seks timer, så begynte det å gå ganske drastisk nedover, og etter 19 timer var det tomt. I livbåten var bildet litt penere.

Etter om lag ni timer ble motoren i livbåten skrudd av: - På et tidspunkt skrudde vi av motoren i båten for at det skulle bli mer realistisk, du har jo ikke drivstoff til å ha motoren i gang i fem dager. Men da mistet de varmekilden sin, og da begynte det å gå nedover med dem også.

Testpersonen som holdt lengst i livbåten ble hentet ut etter ett døgn.

- Og det er jo dessverre sånn at etter hvert som folk ryker ut så frigjør de ressurser. I form av plass så folk kan bevege seg, i form av økte matrasjoner til dem som er igjen, i form av isolerende evne i klærne de har på seg. Det er litt sånn den enes død, den andres brød.

Vått og kaldt

Det er to faktorer som er sentrale, kroppens evne til å produsere varme og isolasjonsevnen.

-Man snakker om tørr evakuering – det var vel ingen av de som var med som var tørre da de kom om bord. Enten våte av kondens inni draktene, kondens som hadde rent ned skutesiden eller vært uheldige og satt seg i en dam. Ingen var tørre, og det var en stor grunn til tap av isolasjon, mener Solberg.

Selv da antallet i 25-mannsflåten var redusert til 12-15 personer var lufttemperaturen på rundt 15 grader. Eksponeringen for kalde overflater derimot, viste seg å være en sentral årsak til tap av varme og at folk røk ut.

Representativt utvalg?

Selv om de gjorde det de kunne for å skape et realistisk scenario, vedgår Solberg at den gjennomsnittlige testpersonen muligens var litt sprekere enn mannen i gata.

- Mange av deltagerne var vernepliktige, men det var også en forutsetning for å være med at man skulle være markør,  og selv også sitte i flåten eller livbåten.  Så det omfattet også en representant fra Sjøfartsdirektoratet, og en del representanter fra akademia, som var litt eldre. De eldste var et par og sytti.